Om GoalGossip

Jeg var 9 år gammel og satt i stuen etter at broren min og vennene hans nettopp hadde gått. Kampen sto på TV — Liverpool mot Everton — og jeg ble sittende igjen alene og så på. Så kom det: Gary McAllister satte ballen i mål på et frispark, og noe skjedde med meg. En eufori jeg aldri hadde følt før. Jeg ville bare ha mer.

Dagen etter startet jeg å spille fotball selv. Debuterte som spiss, og skåret målet mitt i den første kampen — på et skikkelig sleivspark, ærlig nok. Fant fort ut at spiss ikke var min posisjon. I mål derimot? Der fikk jeg utløp for alt. Kunne skrike, redde laget, være helt der og da.

Men mål er ikke alltid glory. Jeg husker en hjemmekamp hvor noen jenter fra klassen skulle se på — den perfekte sjansen til å vise seg frem, tenkte jeg. Vi ledet 1-0 til pause, motstanderen hadde ingenting å by på. Så i andre omgang kommer en høy ball med sola rett i øynene — jeg er sikker på at den går over mål, men den daler rett ned i nettmaskene. Som om ikke det var flaut nok: i overtiden kommer et langskudd jeg tror går utenfor, og jeg skjermer den rett i eget nett. Har aldri vært så flau og sint på samme tid. Gikk hjem etter kampen og ville ikke snakke med noen. Treneren ringte på kvelden for å høre hvordan det gikk — det ordnet seg, men jeg måtte bare roe meg ned med broren min sitt Championship Manager 00/01.

Det var faktisk broren min som introduserte meg for CM, og fra den kvelden var jeg fanget. Brukte alle døgnets timer på å ta Port Vale opp til Premier League — med Stephen McPhee som stjernespiller, naturligvis. Fra CM ble det Football Manager, og sant å si spiller jeg fortsatt (FM2026 står klar på Mac mini'en akkurat nå).

Ekte fotball fortsatte jeg med til jeg var 16 — helt til en turnering i Barcelona hvor halve laget, meg inkludert, fant ut at jenter og drikke var kjekkere enn fotball. Jeg prøvde meg igjen etter en pause, men noe var borte. Den karrieren var over.

Men kjærligheten til fotballen har aldri forsvunnet. Jeg følger Liverpool tett (Emil Heskey er og blir favorittspilleren min — ja, jeg vet), men egentlig sluker jeg det meste av sport, særlig tennis og NHL utenom fotballen. Rykter, overgangsvindu-galskap, skandaler, gøyale historier fra fotballhistorien — sånt elsker jeg. Som historien om at Liverpool en gang mente Igor Biscan var bedre enn Ronaldinho, og kjøpte Biscan i stedet.

GoalGossip ble født fordi jeg lette etter en side som samlet alt dette på ett sted — rykter, nyheter, skandaler og tips — og ikke fant den. Så jeg bygde den selv. Fotball er min frihet fra alt det syke som skjer i verden, og her får du samme flukt.

Velkommen til GoalGossip.